Når vinteren nærmer seg slutten klør det i fingrene etter å starte vekstsesongen, men du trenger ikke vente til mars/april. Det er mulig å dyrke hele året bare du tilfører nok lys og varme, og har plass. Enten det er tomater, solsikker eller andre pryd- og nyttevekster, så krever de mye lys. Men du trenger likevel ikke gjøre det vanskeligere enn nødvendig.
I perioden mellom oktober og mars er det ikke nok dagslys i Norge, og en plante som ikke får nok lys blir lang, tynn, slapp og slengete. Det er fordi alle planter vil strekke seg opp mot lyset. Og mindre lys gir tynn, lang strekningsvekst og stor avstand mellom bladene. Man kan miste motet av mindre – det er jo ikke morsomt å se at vårens iherdige innsats krones med lange, tynne planter som det ikke blir noe særlig av. Selv om du setter de nysådde vekstene i vinduskarmen på våren, så er ikke lyset sterkt nok til å gi optimal vekst. Det er jo bedre enn i stuens mørkeste krok, men du får bedre resultat ved å tilsette riktig lys, og det finns flere løsninger i alle prisklasser. Husk at fra en vanlig lyspære vil planten kun klare å ta til seg ca 10-15% av lyset – det er ikke effektiv energibruk.
Vær likevel oppmerksom på at det er variasjoner i lyskrav etter både hvilken plante det er og i hvilken vekstfase den er i. Og såtidspunktet er avhengig av når du eventuelt kan plante den ut, hvis det er planen. Plantelys er en stor og komplisert vitenskap som de fleste hobbygartnere ikke trenger å sette seg inn i. Så her følger noen generelle råd som vil kunne gi godt resultat.
Hva krever plantene av lys?
Først litt enkel lys-teori for bedre å forstå viktigheten av riktig lys. I lys-verden finner vi ulike begreper, blant annet nanometer, lumen og Kelvin. Det er begreper for lysbølger, effekt og lystemperatur. De fleste lyskilder oppgis med verdier i lumen og Kelvin.
Plantenes viktigste næringskilde er fotosyntesen, og kommer fra lysspekteret i sollyset mellom 400 og 750 nanometer (nm). Det er de blå (420–490 nm) som gir kompakt vekst og er viktig i tidlig fase, og de røde lysbølgene (650–750 nm) som gir blomstring. 600–630 nm er viktig for fotosyntesen.
I tidlig vekstfase kreves mer av det blå lysspekteret, som finns i vårsolen. Det fremmer veksthormoner i planten. I denne fasen bør lyskilden henge så nær plantene som mulig for å få kompakte planter. Sommer- og høstsolen har mer av det røde som fremmer blomstersetting.
Temperatur og lys henger sammen. Jo varmere det er jo mer lys krever plantene. Dette henger sammen med årstidene og sollyset. Derfor kan det være en utfordring å dyrke på kjøkkenbenken tidlig i sesongen. Et plantelys har ofte ca 6400 Kelvin og opp mot 2200 lumen og er det vi registrerer som hvitt dagslys. (En vanlig glødepære på 40 W har opp mot 470 lumen, mens en 150 W pære har 2400 lumen, men avgir også veldig mye varme som svir planter om den henges for nært.)
En generell regel er mellom 12-16 timer med lys. Lyskilden bør henges opp 10-50 cm over plantespirene og flyttes høyere etter hvert som plantene vokser. Vær oppmerksom på varmeutviklingen fra lyskilden så du ikke svir plantene. LED avgir mindre varme enn vanlige lyspærer, bruker mindre strøm og er dermed billigere i bruk.
Fremdriving og dagslysforlengelse.
Når vi bruker plantelys skiller vi mellom to vekstfaser; fremdriving, som er når frøene spirer og tidlig vekstfase. Deretter er det dagslysforlengelse for videre vekst hvor vi lurer plantene til å tro at dagene er lengre og dermed setter blomster.
Som hobbygartner kan du bruke samme lyskilde, og bare endre avstanden mellom plante og lyskilde. I spire- og tidlig vekstfase henges lyset nært plantene, mens til dagslysforlengelse henges lyset høyere opp.
Du trenger ikke fylle opp vinduskarmer og kjøkkenbenken.
De fleste plantesentrene har løsninger som er tilpasset både spiring og vekst. Og løsningene kommer i flere varianter, både for stueplanter og såbenken.
Fordelen er at du da kan flytte plantene til et kjøligere rom, for eksempel i kjelleren eller en bod selv om det ikke er vinduer der. Der kan det være lettere å regulerer både lys og varme, og du slipper å fylle opp både kjøkken og vinduskarmer med plantespirer.
Nok lys trenger ikke være et dyrt problem.
Du kan bruke vanlige lystoffarmaturer eller andre lampeoppheng med lyspærer eller lystoffrør som helst har 6400K, 1200–2200 lumen og er på minst 10W. Det trenger ikke være dyre spesialpærer eller armaturer. LED-lys har rimelig strømforbruk, lengre levetid og avgir ikke varme som svir plantene. Men mange plantelys koster jo ikke mer enn noen hundrelapper og varer ofte i flere år, så dersom du er usikker så er det virkelig verdt investeringen.
Vil du spare penger så kan et hvitt lysstoffrør være nok, bare sjekk at lysbølgene er mest mulig optimale. Det er tross alt bedre med litt ekstra lys enn ikke noe. Kos deg med årets vekstsesong!
