En hekk har som funksjon å avgrense et område fra et annet. Den kan skjerme for innsyn, støy, fungere som levegg mot vind eller skjule deler av hagens mindre flotte områder.

 

Thuja er både hatet og elsket men er en praktisk hekkplante som vokser fort, tetter godt og er enkel å klippe – og ikke minst grønn når resten av hagen er hvit. Men en hekk trenger ikke å være av thuja. Det finns andre hekkplater som også er vintergrønne som for eksempel barlind, buksbom eller laurbærhegg. Det er også mulig å lage hekk av løvfellende trær og busker, for eksempel roser, lind, spirea, mispel, prydeple, aronia eller andre bærbusker. Utvalget er nesten uendelig. Og på høsten endres løvfargen fra grønt til en eksplosjon av gule og røde toner, avhengig av hvilken tresort. Men de er ikke så tette på vinteren.

Bøk og agnbøk derimot er tett hele året. På senhøsten blir bladene brunoransje, og de henger på frem til vårens løvsprett. Blodbøk har lillafarget løv, og er et litt annerledes innslag i hagen.

Du kan også anlegge en blandingshekk som inneholder hekkplanter med blomstring til ulike tider og varierende bladfarger, fra lysegrønn til spraglete eller mørke lilla.

Frukttrær som hekk er ikke mye brukt, og er et morsomt alternativ for små hager. Vakker blomstring på våren og fargerik frukt på høsten. De espalieres på linje og danner dermed en hekkform som ikke krever stor plass. Hva med å prøve druer, plantet som vinranker?

Stauder og løk som hekk er heller ikke vanlig, men kan være et flott og fargesprakende innslag i sommerhalvåret på områder der skjerming om vinteren ikke er viktig. Det gir også rom for å legge snøen dersom det er et problem. Staudehekken kan anlegges i et opphøyd bed som en voll. Hva med lavendel på vollen?

Mulighetene er uendelige, det er bare fantasien – og kunnskapen som setter grenser.

Facebook