De er vakre med spektakulær blomstring og troner øverst på mange hageeieres ønskeliste. Men de er krevende. Gamle ordtak sier at ”roser skal skjæres som om det var ens værste fiende – og skjær så litt til” og ”roser skal skjæres når bjørka har fått museører”. Kan man stole på gamle ordtak?

rose

Roser i verdenshistorien er videns kjent og har vært brukt både for sin prakt, i eteriske oljer, til bad, i medisin og mat. Roser er kjærlighetsblomsten fremfor noen, og er ofte forbundet med romantiske hager.

Selv om roser er krevende er det ingen umulig oppgave å få til et godt resultat. Du må bare gi de riktig stell, gode vekstforhold og en stor dose kjærlighet. Så er spørsmålet, hvilke roser skal vi velge og hvilken funksjon skal de ha? Vi deler roser inn i grupper basert etter utvikling og i grupper/bruksområder.

Noen rosegrupper og bruksområder:

Grupperoser: Stilkroser og klaseroser. Disse er remonterende (har flere blomstringer i sesongen). Kalles også rabattroser og plantes ofte i grupper.

Buskroser: Har kraftig vekst og trenger ikke støtte. De kan brukes i hekker eller som solitære busker (stå alene). Som oftest remonterende, og blir opp mot 2 m høye.

Bunndekkende roser: Ofte klaseroser, ca 50 cm. Er remonterende, med hengende greiner ned mot bakken eller vokser utover og gir en bunndekkende effekt.

Klatre-/slyngroser: Brukes mot vegg, espalier, portaler og pergolaer.

Austinroser/engelske roser: Både engangsblomstrende og remonterende sorter. Har blitt fremforedlet av David Austin siden 70-tallet. Han har jobbet med å krysse eldre og moderne roser for å kombinere duft, fargespekter og fylte blomster.

Hvor trives roser?

Roser har ulik hardførhetsgrad, så du må velge sorter som er herdige i ditt område. Det norske hageselskap har kart over de ulike herdighetssonene i Norge. Roser krever sol, men vær klar over at sørveggen kan være risikofylt pga uttørking på våren. Tidlig vårsol kan vekke rosene før telen har gått, og de bør derfor dekkes til. Øst/sør-østveggen kan ofte være et godt valg.

Roser krever pH 6-7. Jorden skal være en blanding av leire, sand og mold med god drenering. Selv om roser er næringskrevende, så liker de ikke for mye nitrogen. Det kan gi løs vegetativ vekst som er mottakelig for meldugg. Så vær forsiktig med hønsegjødsel. Du kan lese mer om jord her.

Planting

Plantehullet skal være så dypt og bredt at rotklumpen får god plass. Og podestedet (okkulasjonsstedet – de fleste roser er podet på en rot som er herdig og motstandsdyktig mot ulike skadegjørere) skal ca. 8-10 cm under jordoverflaten. Jorden må også være fri for flerårig ugress. Jorden skal pakkes lett rundt røttene slik at det blir god kontakt mellom rot og jord.  Vann godt, men vann bare jorden. Roser liker ikke vann direkte på bladene.

Beskjæring

Så hvordan er det med de gamle ordtakene? Rådet om bjørkas museører gjelder. Når faren for nattefrost er over på våren er det trygt å beskjære roser.

Korrekt beskjæring av roser krever kunnskap og øvelse, så det er ikke mulig å gi utfyllende svar her. Men det er ikke en umulig oppgave. Beskjæring handler om flere ting; å fjerne syke og skadde greiner, å lufte planten, å unngå sykdom og frostskade, å forme, å stimulere til blomstring samt foryngelse.

«Å skjære roser som sin værste fiende»

Dette stemmer sånn delvis, og handler om hva som er formålet. Vi deler beskjæring inn i ulike metoder;

Kraftig beskjæring: Gir færre men større blomster. Sen blomstring.
Moderat beskjæring: Gir litt flere, og noe større blomster. Middels blomstring.
Lett beskjæring: Gir mange små blomster. Tidlig blomstring.
Sommerbeskjæring: Vi fjerner avblomstrete blomsterstander.

Syke og skadde plantedeler samt villskudd fra under podestedet fjernes hele året, og syke deler skal i søpla – ikke i komposten. Pass på å ikke skjære for sent på året.

Dette er ikke utfyllende informasjon, men noen enkle råd og tips som forhåpentligvis hjelper deg til et godt resultat. Roser er ofte dyre planter, så det er synd å gjøre feil.

Facebook