Naturen klarer seg fint på egenhånd uten å måtte tenke på jordstruktur, gjødsling, kalking eller lufting. Men hagene våre er ikke nødvendigvis helt som i naturen.

meitemark

Nye hager består ofte av harde masser som stein og leire. Flott planert og hardpakket av en ivrig gravemaskinfører. Og i dette skal vi få både prydbusker, blomster og plen til å trives. De fleste planter er ikke så vanskelig å ha med å gjøre, bare man gir de omtanke, kjærlighet og en god dose jord – som også meitemarken trives i.

Planter liker god jord, det forstår alle, men hva er egentlig god jord?

Du har sikkert hørt jordbegreper som sur, kalkholdig, næringsrik eller -fattig, sandholdig, leirholdig, struktur, tørr, vassjuk, pakket, kompost, torv, mineralsk, mold eller humus. Begrepene er mange og forvirringen enda større. Og hva i all verden er humus?

God jord har riktig pH, god struktur og riktig næringsbalanse tilpasset de ulike plantenes krav. Og kravene varierer. Er ikke fotosyntesen plantenes næringsproduksjon da? Jo, fotosyntesen omdanner blant annet CO2 til sukker som er plantenes energi. Men planter trenger også mange mikro- og makrostoffer som hentes fra jorden. Eksempler er NKP (nitrogen, kalium og fosfor). Disse stoffene brytes ned og gjøres tilgjengelig av meitemark og mikroorganismer som lever i jorden. Det er faktisk de som skal mates, da helst med naturlig næring som grønngjødsel (friskt, grønt plantemateriale og hageavfall) og kompost, gjerne kukompost.

pH-verdien i jorden avgjør hvordan næringsstoffer lagres og frigjøres, og strukturen styrer hvordan vann opphopes eller dreneres og hvordan planterøtter kan vokse for å hente næring. Næringsstoffer er sterkere eller svakere bundet i jorden avhengig av hvilken pH-verdi jorden har. pH-skalaen går fra 1–14, hvor 1 er surest og 14 er mest basisk. De fleste næringsstoffer er lettest tilgjengelig for planter der jorden har en pH på 5,5-7. Planter har ulike behov for jordtyper og pH. Rhododendron er eksempel på en surjordsplante, men de fleste planter trives altså best i jord med pH mot svak surt.

«Jeg må jo kalke, min far gjorde alltid det…»

Så det evige spørsmål: Når skal jeg kalke? For å slå fast en gang for alle: Kalking skal ALDRI forekomme før det er tatt en jordprøve! De fleste jordtyper på Østlandet er ikke så sur. Etter mange år med kalking er det heller et motsatt problem. Er det mistanke om sur jord, så er det viktig å finne ut om det er andre årsaker enn pH som gjør at plantene ikke trives eller vokser optimalt. Mose i plen er et eksempel der man ofte tenker skyldes sur jord. Les mer om mose i ”Mose til besvær”. Sannsynligvis er det andre årsaker enn sur jord som gjør at plenen ikke trives. Kalking vil da ikke være en løsning, heller det motsatte. Husk at optimal pH for planter er 5,5-7. Selvfølgelig kan det være lurt å ta en jordprøve, men se etter andre faktorer først. En jordprøve sendes til analysering, men du kan også prøve med lakkmus-papir kjøpt på apoteket. Ikke like nøyaktig, men kan gi en pekepinn.

Uten mat og drikke… og litt luft

Nå er pH og kalking forhåpentligvis avklart. Hva så med vann og næring i jord? Alle planter trenger vann og næring i mer eller mindre grad. Vann er viktig for næringsflyten i plantene. Både for opptak av organisk og mineralsk næring fra jorden, men også for fotosyntesen.

Jord kan ha forskjellige egenskaper og ulike evner til å ta opp og lagre vann. Bør det da være sandholdig eller leirholdig jord? Sandholdig jord dreneres lett og er gunstig for planter som ikke liker ”å være våte på føttene”. Men den holder ikke så lett på næringstoffer da disse vaskes fortere ut. I tillegg vil jorden tørke fort ut slik at det er behov for jevnt tilsig av vann. Til gjengjeld varmes den raskere opp. Leirholdig jord holder bedre både på vann og næringsstoffer. Men for mye leire er ikke nødvendigvis gunstig. Riktig struktur er derfor viktig. Struktur er balansen mellom de ulike jordpartiklene som avgjør måten jorden evner å holde på næring, vann og luft. Dette er viktige faktorer for hvordan planter trives.

Akkurat som oss mennesker, må planterøtter ha luft. Tung leirholdig jord kan være både våt, hard og pakket, og da slipper det ikke mye luft ned til røttene. De fleste røtter ligger på ca 40 cm dyp, og der kan det være kompakt. Uten luft så kveles røttene og plantene dør. Det er derfor man ikke skal tråkke så hardt til ved planting. Det er flere planter som drukner enn som tørster i hjel.

Vann

Skal du vanne så er det bedre å vanne sjelden og mye enn ofte og lite. En skikkelig rotbløyte, der vannet rekker å trekke langt ned i bakken, gjør at røttene søker nedover. Dette gjør at de tåler tørkeperioder bedre. Jorden må få å tørke litt opp mellom vanningene. Og det kan være gunstig for å hindre soppsykdommer. Husk bare på å vanne jorden, ikke rett på bladene. Men det finns også unntak. Bli kjent med plantene du skal plante og hva de foretrekker.

Kalk, gjødsel, kompost, rosejord og rhododendronjord

Når det gjelder næring, så husk at kalk er IKKE næring. Skal jeg da bruke hønsegjødsel eller kukompost? Hva med fullgjødsel, eller spesialjord til rhododendron eller roser. Er du usikker så kjøp gjødsel og jord som er tilpasset de vekstene du ønsker å plante. Disse er ofte dyrere enn vanlig plantejord, som i mange tilfeller kan være mer enn god nok, men du gjør i alle fall ikke noe feil. Det er også fullt mulig å komponere egen jord som de fleste planter vil elske. Det aller beste er å lage din egen kompost, et helt naturlig næringstilskudd. Et tips er å ikke kaste hageavfall, men å legge det tilbake i jorden, for eksempel som jorddekke rundt plantene, så kommer ikke ugresset så lett til. Når det nedbrytes, så frigjøres det gode næringsstoffer – og meitemarken blir veldig glad. Plenen har også godt av sitt eget gressklipp fra en bioklipper, eller legg gressklippet innimellom plantene. Det er gratis næring. Kukompost gir god jordstruktur, og tilfører også næring. Fordelen med et lag med kukompost er at ugressfrø spirer dårlig der. Legg gjerne et lag med kukompost over plantebedet på høsten, så har plantene dyne på vinteren og næring til våren.

Hønsegjødsel og annet dop

Dersom forholdene er optimale trenger ikke planter kunstig tilførsel av næring. Det kan i verste fall fortone seg som doping, der det blir ensidig fokus på enkeltnæringsstoffer. Og det kan igjen føre til planter som ikke blir naturlig sterke og motstandsdyktige mot sykdommer, eller gi mangelsykdommer i plantene.

Hønsegjødsel kan sees på som et slikt dopingmiddel som inneholder store mengder nitrogen. Det fremmer mye vekst. Men som med alt annet, for mye av det gode er for mye av det gode, og for mye nitrogen kan gå på bekostning av blomstersetting og avmodning (perioden der plantene forbereder seg til vinter).

Men mange hager er ikke like velbalansert som i naturen. Da kan det være nødvendig å tilføre næringsstoffer enten i form av fullgjødsel eller litt hønsegjødsel. Det kan være ganske sterkt for planterøttene, så det lønner seg å løse det opp i vann – og bruk ikke for mye.

Så hva er nå egentlig humus?

Det er det siste som er igjen når meitemark og alle mikroorganismer i jorden har brutt ned alt materiale til lettopptakelige næringsstoffer som planter nyttegjør seg. Det er slik jord vi finner i naturlig skogbunn – der naturen selv har ordnet opp.

Facebook